The City and The Sun
Utstillingen The City and The Sun av Shwan Dler Qaradaki, Lars Sandås og Johannes Høie behandler temaet truet og ødelagt kulturarv. Samlet jobber de tre kunstnerne innenfor en rekke ulike medier, men har tegning og figurasjon til felles, og ser på tegning som et grunnleggende behov og et redskap de kan uttrykke seg gjennom.
Kunstnerne vil med denne utstillingen rette oppmerksomheten mot hvordan det kontinuerlig foregår en rasering av kulturarv; under påskudd av økonomi, modernisering eller effektivisering, eller som en bevisst politikk for å krenke noen, ødelegge eller forstyrre identiteten til en gruppe, eller som et forsøk på å endre eller slette historien.
Det finnes mange eksempler på denne formen for ødeleggelse fra nyere historie. På 1930-tallet raserte nazistene synagogene i Tyskland og utslettet både jødisk historie og kultur. I nyere tid har Tyrkia revet gamle kirker som vitner om armenernes historiske tilstedeværelse i landet og Kina har revet hundrevis av moskeer vest i landet, i et forsøk på annullere uigurenes særegne muslimske identitet. En annen omfattende trussel mot kulturarv de siste årene har vært den såkalte Islamske Statens herjinger i Syria, Irak og Mali. I Afghanistan er det nå grunn til bekymring for vilkårene for kulturarv, etter at Taliban tok makten sommeren 2021. Krigen i Ukraina er et annet pågående eksempel på hvordan krig destabiliserer og utsletter kunst og kultur i land der det foregår krigshandlinger.
Utstillingen The City and The Sun ønsker å huske disse ødeleggelsene og å rette oppmerksomheten mot samtidens truede kulturarv. Høie, Qaradaki og Sandås har på hvert sitt vis en mytisk tilnærming til dette gjennom sagaen om Gilgamesh og Enkidu som inngangsport. (Les mer om Gilgamesh på baksiden av arket).
Shwan Dler Qaradaki (f. 1977) er utdannet ved Suleimani Institute of Fine Arts og Kunsthøgskolen i Oslo. Han jobber med film, tegning, maleri og installasjoner. Hans verker baserer seg ofte på egne og andres erfaringer under totalitære regimer, krig og tap av frihet, og har menneskeverd som hovedtema. Qaradaki har stilt ut en rekke steder i Norge og i utlandet og har mottatt en rekke priser for sitt kunstnerskap. qaradaki.com
Lars Sandås (f. 1984) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og har deltatt i flere utstillinger i Norge. Han jobber med maleri, tresnitt, tegning, bok og skulptur. Hans mest sentrale arbeider er kunstbokprosjektet Narkoatlas – Oslo som utkom i 2016 og kunst i offentlig rom-prosjektet Små monumenter (KORO, 2019). larssandas.no
Johannes Høie (f. 1981) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen (Kunst- og designhøgskolen i Bergen) og Statens kunstakademi (Kunsthøgskolen i Oslo). Han har stilt ut sine arbeider en rekke steder i Norge og utenlands, og har også utført flere offentlige utsmykninger rundt om i Norge. Han arbeider i hovedsak med tegning og maleri og en betydelig del av hans praksis innebærer forgjengelige, monumentale veggmalerier, utført på frihånd. Han er bl.a. innkjøpt av Equinor, Oslo Kommune og KORO. johanneshoie.com
Prosjektet har mottatt støtte fra Kulturrådet, Norske Billedkunstneres Vederlagsfond og Fritt ord.
Monoton klagesang
Konstellasjonen Hanan Benammar og Mattias Cantzler viser sin første duoutstilling på Oppland Kunstsenter. Kunstnerne stiller ut nye individuelle arbeider som kretser rundt den samme tematikken.
Arbeidene vektlegger personlige refleksjoner og betraktninger om vår politiske samtid, der mange forhold er snudd på hodet, og har forandret karakter radikalt. I utstillingen møtes samtid og fortid, svart og hvitt, høyt og lavt, venstre strekker seg mot høyre. Den offentlige samtalen synes å ha gått seg vill, eller latt seg manipulere, og har mistet både kontrollen og mye av sin anstendighet. I en tid der alle varsellamper blinker rødt tar kunstnerne pulsen på sin egen samtid gjennom å undersøke dens usunne elementer og tendenser.
I utstillingen Monoton klagesang beskriver Benammar og Cantzler et samfunn der ytringsfriheten trues både fra høyre og venstre, og et polert samfunn som råtner innenifra.
Samtidig er det mange lag av ambivalens og humor i deres utstilling. Tittelen er hentet fra en kritikk i aftenposten av “Jeg skulle si storm. Boka om Ways of seeing”. Hanan Benammar har en særegen evne til å snu angrepene mot henne som person og hennes kunst, til produktive nye kunstneriske ytringer med en elegant humor som slår hardt. For eksempel i verket “Den norske kunstneriske kanon” siterer hun en Facebook kommentar fra sin egen feed, og avkler utsagnet som både latterlig og usant.
Verket Johanssons frestelse av Mattias Cantzler er et ordspill som refererer både til den svenske tradisjonsretten Jansons fristelse, Johansson som “Ola Nordmann” (Sveriges mest brukte etternavn), og eplet som et av vår tids eldste symboler på fristelse. Hva er det Johansson (eller Ola Nordmann) lar seg friste av?
Hanan Benammar (f. 1989, Paris, Frankrike) er en algerisk/fransk kunstner basert i Oslo, som jobber konseptuelt i feltet mellom geopolitiske, miljømessige og sosiale forhold. Hun organiserer og kuraterer også kunstprosjekter som en del av sin kunstneriske praksis. Benammar er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo (mastergrad) og Dutch Art Institute i Nederland (mastergrad). Hun har en bred visningspraksis innen scene- og billedkunst, sist på Radikal Unsichtbar (Hamburg), Edge of Wrong (Cape Town), Le Cube (Rabat), Black Box teater (Oslo), Festspillene (Bergen), Ultima Contemporary Music Festival (Oslo), Bildmuseet (Umeå) og The Golden Bridge (Reykjavík).
Mattias Cantzler (f. 1976, Mjölby, Sverige) bor og jobber i Oslo. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo (BFA, 2007). Hans seneste separatutstillinger inkluderer Konstepidemin, Göteborg (2020); Oslo Prosjektrom (2018); Oslo Utmark (2016); Galleri 54 (GIBCA Extended), Göteborg (2015) og Ibsenhuset, Skien (2014). Cantzler har også deltatt i gruppeutstillinger på utstillingssteder som Kunsthall Oslo (2019); Liljevalchs Konsthall, Stockholm (2019); Østlandsutstillingen, (2019); Edge of Wrong, Cape Town (2018); Contexts International Festival of Ephemeral Art, Sokolowsko (2016); Høstutstillingen, Oslo (2014); og High Desert Test Sites 2013, Joshua Tree-Albuquerque, Arcosanti (2013).
