Oppland Kunstsenter starter det nye året med åpning av to separatutstillinger lørdag 21. januar klokken 14; I hovedgalleriet vises elektroniske skulpturer av Eirik Barndal og i Glasskuben vises malerier, tekster, og bøker av Anngjerd Rustand.
Eirik Brandal (Stavanger, 1991), utdannet som komponist ved Koninklijk Conservatorium i Haag, jobber i krysningspunktet mellom skulptur, lyd og lys. Han bruker i hovedsak elektroniske komponenter, plexiglass, jernvarer og 3D-printede objekter som materiell basis i sitt arbeid. Verkene legger spesiell vekt på elektronikkens iboende visuelle karakter, og er konstruert på en måte som tar kretsens funksjon som utgangspunkt.
Konseptuelt dreier verkene seg ofte om kommunikasjon mellom ulike deler i et nettverk eller økosystem. Sonifikasjon og visualisering av signaler som blir sendt mellom modulene i en elektronisk krets kan for eksempel være utgangspunktet for en egen komposisjon, og samtidig gi publikum en innsikt i de underliggende prosessene i verket. Enkelte verk tar også i bruk selvfornyende melodiske eller rytmiske sekvenser, men i begge tilfeller er det overordnede målet at det skal være en form for generativitet, hvor verket selv er ansvarlig for å drive musikken framover uten menneskelig innblanding.
Anngjerd Rustand (f. 1982 i Arendal) bor i Bergen. Hun er utdannet med en mastergrad fra Kunsthøgskolen i Bergen i 2010 og årsstudiet ved Skrivekunstakademiet i 2017-18. Hun gir ut egne og andres kunstnerbøker på forlaget Trippelpunkt, og er involvert i kunstnerboksenteret og risografiverkstedet Pamflett i Bergen.
Rustand vil vise nye malerier i Glasskuben. I foajeen viser hun bøker utgitt på forlaget Trippelpunkt, samt et utdrag fra den kommende diktsamlingen.
Mange av motivene – planter, dyr, mennesker, gjenstander og steder – bearbeides igjen og igjen i bilder og skrift, og betydningen forskyves og endrer seg etter sammenhengen. For tiden skriver Anngjerd en diktsamling som kretser rundt fødsel, død, arv og løsrivelse. Parallelt jobber hun med en serie malerier hvor natur, hverdagsliv og mytiske elementer flettes sammen i abstraherte, fargesterke komposisjoner. Flere av de samme plante- og dyreartene dukker opp både i tekst og i bilder; de to verdenene deler hus, hage, redskaper og familiemedlemmer. Men fra de felles motivene skiller tekst og bilder lag og forfølger sine egne tekstlige og visuelle logikker, til de ender opp som to ulike fortellinger.
