Separatutstillinger med Elias Björn og Tore Magne Gundersen

Lørdag 19. januar åpnet utstillingene I statisk balans og Mantel for Maren med kunstnerne Elias Björn og Tore Magne Gundersen ved Oppland kunstsenter.

19.01.-24.02. I statisk balans, separatutstilling med Elias Bjørn, hovedgalleriet

Elias Björn er utdannet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Hans kunstneriske fokus kretser rundt maskulinitet og hvordan subjektet skaper sin egen identitet. Han er særlig opptatt av mannsroller sett i lys av forholdet mellom normer og individets posisjon i samfunnet. Han har vist en rekke ustillinger og performance i Norge, Sverige og Finland ved institusjoner som Galleri BOA (Oslo), Konstepidemin (Göteborg), Galleri Sinne (Helsinki), USF Verftet (Bergen) og Fotogalleriet (Oslo).

På Oppland kunstsenter viser han en lydinstallasjon som innbefatter skulpturelle arbeider og performance. Utstillingen forteller historiene til fiktive menn bygget på intervjuer, funnene tekster, nyhetssaker, samt personlige erfaringer og iakttakelser. Verkene beskriver menn som er på et punkt i livet der de er villrådige, og føler at de ikke har kontroll over egne liv.

De skulpturelle arbeidene består av spesialbygde stumtjenere – eller, på svensk; ”herrbetjänter” – og plastmaterialer i ulike kvaliteter. Hver av skulpturene har sin egen personlighet, som underbygges av at alle også har et mannsnavn. For eksempel 0000001 Henrik eller 0000003 Helmut. Foten på stumtjenerne har samme form som foten på høyttalerstativene for lydarbeidene. Historiene, som leses og synges av en mannsrøst, strømmer ut av høyttalerne og knyttes sammen med skulpturene både formmessig og tematisk. Her presenteres brokene av historier til mange ulike menn, og disse går opp i en større bilde, eller en større enhet. I statisk balans åpner for- og problematiserer – spørsmål knyttet til identitet og maskulinitet. Selve tittelen er en selvmotsigelse; noe som er statisk balanserer ikke. Hvordan kan vi forstå maskulinitet og kjønnsroller i dag uten å falle inn i stereotypier?

http://www.eliasbjorn.com

Utstillingen har mottatt tilskudd fra Fond for Lyd og Bilde

Takk til:

Bergen Senter for Elektronisk Kunst

Johan Svensson, oppleser

Lautaro Salvador, snekkerarbeid (stumtjenere)

Gustav Davidsson, lydteknikker

Markus Tullberg, teknisk rådgivning og komposisjon

Anna-Karin Andersson, tekstbearbeiding og redigering

Fra utstillingen I statisk balans av Elias Björn. Foto: Øystein Thorvaldsen

19.01.-24.02. Mantel for Maren, Tor Magne Gundersen, Glasskuben

Tore Magne Gundersen er utdannet ved Statens Kunstakademi (Oslo) og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (Oslo). Han arbeider i et ekspressivt og personlig formspråk i teknikker som maleri, skulptur, tegning, grafikk og tekstil. Arbeidene hans uttrykker subjektive erfaringer av allmenne og universelle temaer, følelser og tanker som til vanlig opererer i underbevisstheten og som ikke enkelt lar seg kategorisere eller artikulere, som angst, isolasjon og identifikasjon med natur.

Ved Oppland kunstsenter viser han strikkede, skulpturelle veggobjekter, fra serien Mantel for Maren, samt motiver fra billedserien Landskapt i gouache/akvarell. Begge seriene er en form for selvportretter. Her er fravær, oppløsning, død og livssyklus det tematiske utgangspunktet. De to seriene med arbeider viser på hver sin måte hvordan det skapende og levende er tett forbundet med nedbrytning og død.

I 2013 ble min mor sendt til et sykehjem etter et fall. Jeg bodde i leiligheten hennes i et par dager mens jeg besøkte henne. I en liten kommode ved siden av godstolen fant jeg strikkepinner og garn. Selv hadde hun ikke strikket på mange år. Jeg lærte å strikke fem-seks år gammel, sannsynligvis av mamma, noe jeg bare vagt husker. Mamma fortalte imidlertid at hun en gang så inn på rommet mitt midt på natta og så at jeg fortsatt var våken. Jeg satt, fortalte hun, i senga med store blanke øyne og strikket. Mitt prosjekt den gangen var en bamse. Tror den var gul eller brun. Strikkeinteressen gikk ganske fort over, men da jeg satt i leiligheten hennes, og hun lå på sykehjemmet og ikke visste hvor hun var, tok jeg opp strikkepinnene igjen. Etter flere måneder med strikking daglig, begynte tekstilene som ble til Mantel for Maren å utvikle seg.

Utstillingen har mottatt tilskudd fra Billedkunstnernes Vederlagsfond.

http://www.toremagnegundersen.com