Lørdag 26. august klokken 14 åpner høstens første utstillinger på Oplandia senter for samtidskunst;  Fabel-aktige sekvenser av Egil Martin Kurdøl og Kameleonaktig av Charlotte Rostad. Det blir opplesning av Vidar Sundstøl under åpningen.

Egil Martin Kurdøl er billedkunstner og en av Norges mest profilerte land art kunstnere. Han arbeider ute i naturen med skulptur og installasjoner, og med offentlig utsmykking, tegninger og fotografi. De siste 40 årene har han tatt initiativet til en rekke stedskunstprosjekter der han har invitert inn og samarbeidet med norske og internasjonale samtidskunstnere.

Kurdøl sitt kunstneriske virke handler i det vesentligste om menneskets ambivalente forhold til naturen; at vi på samme tid er en del av den, og likevel er adskilt fra den. Arbeidene går inn i spenningsforholdet mellom natur og menneske, mellom kontroll og avhengighet.

Det er særlig to forhold som har hatt avgjørende innvirkning på kunstnerskapet; At Kurdøl tilbragte sine barndoms somre i skogene i Telemark, og at han arbeidet i Norges Geografiske Oppmåling – Triangulering – i nordnorske fjell da han var ung.

Han vil trenge inn i naturens logikk ut i fra andre hensyn og metoder enn de vitenskapelige. Og gjennom dette gjøre undersøkelser – refleksjoner – synlige, der alt henger sammen med noe – som noe henger sammen med noe annet.

https://www.kurdoel.no/

Charlotte Rostad er en norsk samtidskunstner som arbeider meg tegning og tekst. Hun uttrykker seg ofte gjennom store formater, der hun utforsker spørsmål knyttet til menneskets væremåte; hvilken plass den enkelte har eller tar i verden, og hvordan ‘vår overdrevne tro på det vi tror vi vet’ påvirker hvordan vi forholder oss til hverandre. I arbeidet, som spenner seg fra det intimt private til dokumentasjon av historiske hendelser henter hun motiver fra både personlige fotografier og funnet materiale. Med en naturalistisk og ekspressiv tegneteknikk risser hun opp menneskelige kropper i fotorealistiske uttrykk. Kroppene er på forvrengt eller endret, og avviker fra våre forventninger, en form for bevisst forskyvning?

Utstillingen Kameleonaktig er en tegning man trer inn i. Tegningene viser bruddstykker og fragmenter av tekst og bilder (foto) som leder til ulike mulige fortolkninger. 

Hvis Kameleonaktig var en bok ville baksideteksten vært noe slikt som: En middelaldrende kvinne (er hun middelaldrende? – ikke helt ennå kanskje) undersøker tvilen som pådriver i eget liv. 

Her opptrer de to formene for tvil overlappende. Den gode tvilen. Den som får kvinnen, hovedpersonen, oss til å lete videre, til å innse at her er det noe viktig på spill – og du har stemmen, retten, ansvaret for å forsøke å nærme deg det. Den nysgjerrige tvilen. Den som stiller spørsmål, tenker ut ideer, ler (ofte av spørsmålene, ofte av svarene) og som søker, søker. 

Og, så. Den andre tvilen. Bedrager-tvilen. En tvil som låser seg fast, som er mye, men ikke skapende. Det er tvilen som sier: «Du er ikke verdt en dritt», som får meg til å si stygge ting til meg selv i notatbøker: «Jeg hater deg, din dumme, dumme faen.»

www.charlotterostad.com