Lørdag 2. april klokken 14 åpnes det to nye separatutstillinger på Oppland Kunstsenter; Påstand & Dementi med grafikk av Herbert Eugen Wiegand, og Verbatim med film og maleri av Sigbjørn Bratlie. Begge kunstnerne er til stede på åpningen. Åpningstale av kunsthistoriker og kunstkritiker Øystein Hauge.
Utstillingene står frem til 15.mai og kan oppleves i åpningstidene våre onsdag-søndag 12-16.
Velkommen!
I utstillingen Påstand & Dementi viser Herbert Eugen Wiegand tresnitt (og et linotrykk) i store formater. Trykkene er klistret direkte på vegg og følger utstillingslokalene sin arkitektur i en romlig installasjon. Det grafiske uttrykket er unikt og kraftfullt i både form og innhold.
Wiegands verk kan sees som kommentar til livet i hele sin bredde, der krig er et underliggende tema i flere av arbeidene. Det er uungåelig å lese mange av motivene opp mot dagens mediebilder fra Ukraina, til tross for at fotografiene som bildene tar utgangspunkt i er fra en annen tid. Både landskaper og menneskemengder speiler de pågående krigshandlingene; hus som brenner, åkre sett ovenfra, mennesker som er vitne til grufulle handlinger.
Påstand & Dementi handler om bildenes ambivalens; bildene åpner opp for et større tolkningsrom som åpner for nye virkelighetsforståelser enn førsteinntrykket tilsier. En flertydighet som ikke formulerer svar, men spørsmål. Wiegands verk er preget av et figurnært og samtidig abstrakt uttrykk. Med tresnitt fra de siste to årene viser Påstand & Dementi i større grad en mer naturalistisk tilnærming og tilbyr et upretensiøst blikk på kunst.
Wiegand jobber som førsteammanuensis ved Kunstakademiet i Bergen (KMD, UiB) og bor og arbeider både i Berlin, Bergen og på Harøy.
Sigbjørn Bratlie arbeider med video, maleri og installasjon. Arbeidene hans har en konseptuell, analytisk og ofte humoristisk vinkling. Det ligger også en hermeneutisk tilnærming til dagens visuelle kultur i verkene hans: De er ofte laget som forsøk på å rydde opp i og sementere språklig mening i kulturelle fenomener.
I utstillingen Verbatim vises 3 videoarbeider og maleri i form av et diptykon, som på hver sine måter tematiserer å kommunisere på fremmede språk: Som performance-prosjekter er videoene det endelige resultatet av en prosess der han først setter av ca. ett år til å lære seg et (mer eller mindre nyttig) fremmedspråk, for deretter å lage et kunstprosjekt der han, i en spesifikk setting, kommuniserer med noen på dette språket. En del av disse prosjektene iscenesetter situasjoner der tilgangen til mening, tolkning og gjensidig forståelse gjøres vanskelig på grunn av dårlig grammatikk eller mangelfullt ordforråd. Andre prosjekter tematiserer et enkelt språk og dets historie, eller tar et språk ut av sitt ”naturlige element” og plasserer det i et helt fremmed landskap.
Verksliste
Leeskring (HD video, 27 minutter, 2019). En lesesirkel, innspilt i Cape Town i Sør-Afrika. Kunstneren er selv ordstyrer, og de fem andre deltagerne er afrikaans-talende sørafrikanere. Novellen som diskuteres, Sanatorium under timeglasskiltet av Bruno Schulz (1892 – 1942), er etter beste fattige evne oversatt til afrikaans av kunstneren.
Dave and John (diptykon, akryl på papir, 80 x 80 cm, 2021). Wikipedia-artiklene om henholdsvis David Beckham og Johannes døperen, på språkene malayalam og amhari.
Eschatophobia (HD video, 35 minutter, 2018). En samtale på gresk om politikk, kunst og kultur, mellom en finne og en nordmann, innspilt på Island.
Aporfik (HD video, 17 minutter, 2016). Et video-essay om naturskildringene i den grønlandske oversettelsen av Knut Hamsuns Pan, med kunstnerens fortellerstemme på gebrokkent grønlandsk. Grønlandsk er et inuittisk språk, og er langt mer presist enn norsk når det gjelder naturbeskrivelser. Spørsmålet er således om oversettelsen er bedre enn originalen.
Utstillingen er støttet av Regionale prosjektmidler for visuell kunst/KiN.
