Lørdag 27. Oktober klokken 14.00 åpner utstillingene Dwell med Tone Myskja og Aping a Ritual to Heal Sick Horses med Brynhild Winther ved Oppland kunstsenter. Utstillingene står frem til 16. Desember 2018.
Dwell, Tone Myskja
Filmfotograf, lys – Hilde Malme
Danser – Gry Kipperberg
Lyddesign – Jon Balke
Hva er det man ser? Hva er det man husker? Det blir mer og mer tydelig for meg at livet ditt er det du forteller om deg selv, og det du forteller om andre rundt deg. Livet er sånn, sammensatt av flere deler som enten presser mot hverandre eller passer sammen. Livet er så tilfeldig. Plutselig er landet okkupert, og så styres livet ut av bane. En katastrofe snur opp ned på alt. Fra: Dagene er gjennomsiktige, Mirjam Kristensen
I separatutstillingen Dwell viser Tone Myskja for første gang de to videoarbeidene Hjertet har to kamre – Linjer og frekvenser. Videoene er synkronisert til samme lydarbeid komponert av Jon Balke. Utstillingen tematiserer menneskelige erfaringer knyttet til skogen som et mytisk og fantastisk sted. Og som en struktur eller et nettverk. Det er vakkert, fredelig og trygt. Det er mørkt, ustabilt og i stadig endring. Du kan skjule, gå deg vill og forsvinne i skogen.
I 2006 flyttet Myskja og hennes familie til et nedlagt gårdsbruk i Fall, Søndre Land kommune. Hun opplevde å flytte til et litt fremmed landskap og en kultur hvor skogen var veldig nærværende både fysisk og psykisk. Myskja har alltid vært opptatt av hvordan landskapet, både det urbane og rurale, påvirker oss, og har brukt følelsen av å være usynlig og fremmedgjort inn i arbeidet med verkene i utstillingen.
Dwell er relatert til hennes interesse i hvordan rom og tid påvirker vår identitet og persepsjon. Videoarbeidene tematisere kompleksitet og usikkerhet i forhold til en gitt tilstand; Det ustabile i rom og tid. Myskja er interessert i tolkningen og endringen som skjer i bevegelsen fra en verden til en annen. Akkurat som vi nå opplever en usikkerhet i forhold til vår verdens såkalt trygge soner, og at samfunnet rundt oss er i stor endring, undrer hun seg over hvor redselen for skogen og mørket kommer fra? Er disse følelsene av å være fremmedgjort et tegn på at vår vestlige sivilisasjon fjerner oss mer og mer fra naturen? Og hvordan vil vårt forhold til natur se ut i fremtiden? Vil vi være i stand til å revitalisere og utvikle nye myter og nye ritualer?
Tone Myskja (f.1961) jobber med video som et visuelt og skulpturelt element gjennom utstillinger, konserter og sceniske opptredener. Hennes arbeid eksisterer mellom ulike kunstneriske disipliner, basert på hennes interesse for musikk, dans, teater, litteratur, maleri og skulptur. Tematisk relaterer kunstnerskapet seg til kompleksitet i forhold til språk, persepsjon og identitet, og hvordan disse aspektene påvirkes av den tiden og det rommet man befinner seg i. Hun har gjort en rekke utstillinger og sceniske oppdrag både i Norge og internasjonalt, og har blant annet hatt separatutstillinger ved Trafo Kunsthall, Asker, Kunstbanken Hedmark Kunstsenter, Hamar, Henie Onstad Kunstsenter, Oslo, og ved Kunstnernes Hus, Oslo. https://www.tonemyskja.com
Utstillingen er realisert med tilskudd Billedkunstnernes Vederlagsfond, Regionale prosjektmidler for visuell kunst, og Oppland kunstsenter sitt produksjonsstipend (BKH, delegerte midler).
Fra utstillingen Dwell med Tone Myskja. Foto: Øystein Thorvaldsen.
Fra utstillingen Dwell med Tone Myskja. Foto: Øystein Thorvaldsen.
Aping a Ritual to Heal Sick Horses, Brynhild Winther
Utstillingen Aping a Ritual to Heal Sick Horses består av skulpturelle tegninger av dyr, installert i gallerirommet Glasskuben. Utstillingen retter søkelyset mot hvordan vi som mennesker verdsetter og behandler andre dyr, og det å forstå verden gjennom språket. Glasskuben fungerer som et monter i et naturhistorisk museum der vi som mennesker betrakter andre arter. Arbeidene er en kritikk av det vitenskaplige rasjonelle antroposentriske kunnskapssystem, og måten mennesket har fratatt naturen og andre dyr, sin egenverdi.
Når forskere gjør vitenskaplig undersøkelser, tas ofte et fenomen ut av sin kontekst/habitat/økosystem for å studeres nærmere. Dette sammenligner Brynhild Winther med gallerirommets posisjon i samfunnet; et forsøk på å konstruere et nøytralt rom, slik at kunsten har en uavhengig posisjon til verden utenfor. Selv om det er fullt mulig å gå inn i Glasskuben, inviterer rommet til å stå utenfor og se inn, som en fysisk akademisk distanse, eller som i panoramaboksene på naturhistoriske museum. I gallerirommets separasjon fra omverdenen, stiller Winther spørsmål om måten mennesker ser på andre dyr kan si mer om mennesket enn om dyret som blir studert? Og om vårt språk evner å beskrive andre dyrs måter å være i verden på?
For å se nærmere på hvordan mennesker forstår andre dyr gjennom språket, jobber hun med aper. Både som en måte å etterape mennesket, og for å se på hvordan verbet å ape spiller inn på måten mennesker ser aper. Aper har blitt -, og blir brukt, i ulike vitenskapelige studier, aper var i verdensrommet før mennesket, og medisiner blir testet på denne arten før de blir testet på mennesker. Det har videre blitt gjort interessante lingvistiske og atferdspsykologiske studier (for eksempel Project Nim, og gorillaen Koko), til medisinske studier, eller i japanske ritual med mål å helbrede syke hester. Winther observerer at i vitenskapen ligger tyngdepunktet i større grad på å få dyr til å forstå/etterape mennesker, enn det motsatte. Det fins aper som kan over 1000 ord fra menneskelig tegnspråk. Og det blir hevdet at en gjennomsnittlig hund forstår 200-300 ord av menneskespråk. Fordi dyr bruker andre måter å kommunisere på enn med ord, er det mer sjeldent at vi forstår kompleksiteten i deres språk. Det som ikke kan forklares i ord, blir ofte oppfattet som ikke-eksisterende, og eliminerer andre dyr fra å eie sine logikker.
Brynhild Winther (f. 1981) lager installasjoner med tegning, tekst, skulpturer og objekter. Gjennom sitt kunstnerskap stiller Winther spørsmål ved vår forståelse av verden, og hvilke konsekvenser denne forståelsen får for livet på jorden. I 2017 mottok hun Pedros minnefonds pris. Hun har stilt ut ved blant annet Tegneforbundet, Oslo, Kunstnernes hus, Oslo, GoMA, Glasgow og Tag Team, Bergen. Videre skriver Winther kunstkritikk for fagtidsskriftet Billedkunst. http://www.brynhildwinther.no
Fra utstillingen Aping a Ritual to Heal Sick Horses av Brynhild Winther. Foto: Øystein Thorvaldsen
Fra utstillingen Aping a Ritual to Heal Sick Horses av Brynhild Winther. Foto: Øystein Thorvaldsen
