Oppland kunstsenter ønsker velkommen til utstillingsåpning lørdag 12. mars kl.14
Johannes Engelsen Espedals arbeider oppstår i uventede møter mellom materialer, både funnede elementer og det selvlagede. I fri bevegelse mellom maleri, skulptur og installasjon føres elementene inn i et dynamisk spill der utfallet aldri er gitt og balansen er prekær. Hvert enkelt element blir en overgang til det neste. Arbeidsmetoden til Engelsen Espedal kan sammenlignes med alkymistiske prosesser, der overganger, forskyvninger, fordoblinger og sammenflettinger fører an – en understrekning av at kunst kan finne sted i overganger mellom fortid og nåtid, indre og ytre landskap.
Utgangspunktet er gjerne materialer som er uttømt for verdi eller blitt hjemløse i tingenes verden. I møtet med disse søker Engelsen Espedal i overflaten, i tidligere tiders spor og dybde, etter linjer som kan forlenges. Når kunstneren så forener disse elementene med tilvirkede materialer og integrerer dem i nye rom og forbindelser, vekkes motsetninger og bevegelighet. Som lag fra tidligere tider tar de bolig i omgivelsene og tilfører de en singulær og ureduserbar kvalitet.
Det som fremstår som evige mønstre har også sitt opphav og sine tilfeldigheter som preger dem. Det nåværende består av fragmenterte, ofte forvrengte, forkastede rester av gjenstander og ideer fra fortiden. De omgir oss i det visuelle og kulturelle, og vi kan ikke bli kvitt dem. Vi kan bare forsøke å forstå dem for å gi en annen tidsdybde.
Ved å bearbeide og tilpasse overflater og teksturer utøver Engelsen Espedal en slags form for tvungen visuell sammenfletting hvor elementer som ikke naturlig hører sammen kan opptre som en enhet. Utstillingsrommet og verket er likeverdige elementer, og blir hverandres overganger. Betrakteren skal benytte seg av muligheten til å vandre fritt i det skulpturerte landskapet.
Dermed antydes det at det faktisk har funnet sted en forskyvning, der noe gammelt er blitt værende og noe nytt har oppstått i utstillingsrommet. Sentralt ligger en søken etter å presentere en viss tosidighet i arbeidet: monumental, men herjet, monolittisk, men modulær, veltalende, men stille.
johannes_espedal@hotmail.com
Mariken Kramers utstilling “The I Within the Rainbow”, tar opp temaer omkring tid og minner. Gjennom videoarbeider og fotografier utforsker hun feltet som befinner seg mellom identitet og representasjon, mellom iscenesettelse og historiefortelling.
Billedserien “Mamma røykte rød Dunhill”, viser avfotograferinger av utvalgte gjenstander og foto fra Mariken Kramers oppvekst. Gjenstandene er plukket ut fra flere titals esker og bokser etter opprydning på loftet til hennes mor. I utgangspunktet fungerte de umiddelbare gjensynene som “minnetriggere” og identitetsmarkører. Den fotografiske representasjonen og sammenstillingen av gjenstandene i en ny kontekst skaper imidlertid et spenningsfelt der tingene lades på nytt. Rekontekstualiseringen gjør at erindringen som en gang var knyttet til gjenstandene oppløses. I stedet aktiveres mellomrommene mellom bildene som muliggjør nye sammenhenger og andre fortellinger. Tilsvarende som i videoarbeidene som vises, utviskes skillelinjene mellom det historiske og det fiktive.
I ”Dialogues on the Threshold”, tar Kramer videre opp forholdet mellom det individuelle og det kollektive. Arbeidet er et flerstemt narrativ, en collage av egne og andres opplevelser blandet med historiske vitnesbyrd. En hånd skyver erindringer videre gjennom forskjellige fargefelt der det hverdagslige sidestilles med det usedvanlige.
Den siste filmen, ”Goddess & Concubine”, fletter på poetisk og fragmentarisk vis sammen fortellingene til to av Kinas store filmikoner ved det forrige århundres begynnelse og slutt, Ruan Lingyu og Leslie Cheung. Begge var på høyden av sine karrierer da de begikk selvmord. Flere av filmene de spilte i har klare paralleller til deres virkelige liv. Ved å sammenstille noen elementer fra disse filmene knyttes deres historier inn i en nåtidig situasjon. Bruken av nærbilder og amatørskuespillernes direkte blikkføring med kamera skaper en intimitet og nærhet til subjektene, samtidig som betrakterens blikk tydeliggjøres. ”Goddess & Concubine” ble vist på ICA (Institute of Contemporary Arts) i London i fjor som del av Tenderflix 2015.
Fotoserien ”Mamma røykte rød Dunhill” er støttet av NoFoFo (Norsk Fotografisk Fond) og ”Goddess & Concubine” har fått støtte gjennom Vederlagsfondet.
www.marikenkramer.com