«ORDLØSE EKKO»Åpning lørdag 23 mai kl.12.Dikt opplesing :ForfatterArne Hugo Stølan.
Utstillingen «Ordløse ekko» på Oppland kunstsenter, vises fra 23.mai-21.juni 2015 og kan oppleves under «Norsk Litteraturfestival» på Lillehammer.
Det ordløse språket er ofte lite bevisst videreutviklet hos oss. Det lever i oss som en egen intelligens i tillegg til intellektet i hjernen og kan være en utvidet berikelse av det vanlige språket.
Foto: Annar Bjørgli
Annar Bjørgli viser 12 fotografier.
Bjørglis billedverden er en underlig og ordløs verden, surrealistisk og poetisk, stillfaren, men allikevel full av attityde. I motsetning til det rådende konseptuelle kunstfotografiet, der intensjonen befinner seg utenfor verket, ligger her gravitasjonen nærmest midt i billedflaten. Til tross for at dette er tolv enkeltverk,med stor variasjon i motiv, trekkes alle bildene av det samme tydelige og personlige utrykket. Alle bildene er iscenesatte. Alle bildene viser et objekt eller et subjekt, og det er gjennom disse man som betrakter kan la seg nedsenke.
Tina Mareen Buddeberg og hest
Tina Mareen Buddeberg viser sitt relasjonelle kunstverk «Flokkbånd» som består av en dobbel videoprojeksjon med tilhørende skissebok, en skulpturell fortelling på gulvet og en film- loggbok.I denne utstillingen visualiserer hun sin ordløse kommunikasjon med sin egen hesteflokk og gir en sanselig fornemmelse av båndet hun har til dem. Ved hjelp av to små action kameraer festet på henholdsvis hestens og hennes eget bryst dokumenteres kommunikasjonen rundt daglige ritualer som høy-foring, spaserturer, hov-stell, rideturer, bakkekontakt, lek, meditasjoner eller også utflukter med hele flokken som løshester. Det personlige rommet mellom hest og menneske defineres, understrekes eller smelter sammen.Innholdet i videoene vil bli linket til en fysisk tilstedeværelse i utstillingsrommet gjennom hov avtrykk og barfot avtrykk utført i lokal leire, brent i egen bakerovn. Dette viser den jordnære kommunikasjonen og kan leses som et ordløst ekko av det som hender mellom hestene og kunstneren.
Anna Weilhartner i prosjektrommet «Glasskuben».
Her viser hun en installasjon med små arbeider som visuelt beskriver hva som oppståri henne når hun leser ulike bøker. Dette er ikke ment som illustrasjoner, men som egne kunstverk ut i fra bøker hun har et brennende,lidenskapelig forhold til. Hun ønsker å dele sine leseopplevelser med andre.I utstillingen velger hun å snu på Ludwig Wittgenstein´s påstand »Det som kan bli vist, kan ikke bli sagt» til «Det som ikke kan bli sagt,kan bli vist».
Foto: Bok tittel:”Bruddet”.Forfatter Albertine Sarrazine. Papirskulptur av Anna Weilhartner.
