Sommerens utstillinger!

Gjennom sommeren vises de de to utstillingene Användningen av en mening av Ebba Bring, og De 14 av Hans Kristian Borchgrevink Hansen & Ånond Versto på Oplandia senter for samtidskunst (OSS).

Utstillingene står frem til søndag 2. august.
Besøksadresse: Kirkegata 68, 2. etasje, Lillehammer
Åpningstider: onsdag til søndag 12-16

Användningen av en mening
Jeg har arbeidet med bilder lenge, i ulike materialer og i ulikt tempo. Kunsten som et eget språk er essensen i mitt arbeidet. Farge og materialitet; å nærme meg et uttrykk gjennom et materiale, en arbeidsprosess. Arbeidsrutine og gjentagelse avløses av perioder preget av intuisjon og lyst. Å tenke med øynene og erfare med hendene. Kunst tillater uforklarligheter.

Ebba Bring jobber allsidig i mange formspråk og medier, med tegning, maleri og objekt. Kunstneriske refleksjoner rundt romlige egenskaper, form og formale egenskaper er fremtredende i verkene. Motivene vitner om dypt konsentrasjonsarbeid, utført med presisjon og gjerne med bruk av repetitive elementer. Verkene oppleves som direkte og sanselige, der selv ikke tekst trenger å ha en direkte mening. Verkene skal oppleves og føles, mer enn de skal forståes.

https://www.ebbabring.no

De 14
Ånond Versto og Hans Kristian Borchgrevink Hansen har laget syv verk hver, utvalgte for et innbyrdes samspill hvor de 14, som også er utstillingens tittel, bidrar med hver sine særegenheter og nykker. Arbeidene er satt sammen av en lang rekke ulike materialer, fra steingods og ibenholt til skinn fra kengurupung og tørket abbor.
Kunstnerne har tidligere samarbeidet tett om kunstnerboka/turguiden Streif langs Sogevegen (Ein turguide for Flatdal, Svartdal, Ambjørndalen og Hjartdal). Her ble både skrivingen og det visuelle innholdet utformet i fellesskap. Til De 14 følger en leporello, en trekkspillformet trykksak, som vil guide besøkende gjennom utstillingen.

Ånond Versto holder på med å oversette undring i tydelige og omsorgsfullt formulerte skulpturer, framstilte med omfattende håndtverk. Skulpturene strekker seg fra det mekanisk funksjonelle til det drømmende figurative.Sentralt i arbeidet er det monumentale, dvs. tenkning omkring minne, hva det er å huske opplevelser og erfaringer, og hvordan kunstverk kanskje først og fremst er noe man bærer i minnet. Slik er utstillingsrommet – eller rommet rundt en offentleg skulptur – åsted for en viss type kontemplasjon, der nitidig fremstilte objekt opptrer som knagger til å hekte assosiasjoner, følelser, og tanker på.

Hans Kristian Borchgrevink Hansen tar ofte utgangspunkt i sine umiddelbare omgivelser, med tro på at alt man finner kan brukes som materiale om en bare makter å forvalte det på rett måte. Småtteri og rask trer fram som monumentale ting, og innarbeidede verdi-hierarkier blir kullkastet, ofte til fordel for det minste og mest oversette. Han jobber nå med keramikk med innslag av tegning og maleri, hvor det rene porselenet blir satt sammen med funnet materiale fra gater og skog.