– Tre perspektiver fra Østlandsutstillingens kunstnere, seminar 20. september 2025 fra klokken 11.30-16.30.

Seminaret belyser tre kunstverk som tematisk beveger seg i spennet mellom fremmedgjøring og tilhørighet, der sansene våre spiller en sentral rolle. Disse er utgangspunktet for en felles samtale mellom alle seminarets deltakere fasilitert av Nansens fredssenter.

  • Påmelding til seminar og buss tur-retur Oslo her
  • Priser: Gratis for Østlandsutstillingens 2025-kunstnere, 100 NOK kunstnere, 200 NOK andre. Prisene inkluderer lunsj og kaffe.
  • Bus: Tur–retur Oslo. Avgang fra Oslo S (utenfor Thon Hotel Opera/taxiholdeplassen, Dronning Eufemias gate 4) kl. 09:00. Retur fra Lillehammer togstasjon kl. 18:00.  Antall plaser: 20

Introduksjon

Det fysiske sanseapparatet vårt er betydningsfullt, og har makt over oss, fordi vi instinktivt reagerer på omverdenen gjennom hvordan vi sanser den. Disse prosessene er en så integrert del av vår væren i verden at våre reaksjoner ofte skjer på et underbevisst plan. Sympatier og antipatier formes, og følelsesregisteret aktiveres. Nettopp hvordan vi sanser verden trigger grunnleggende  opplevelser som å  være fremmedgjorthet eller  føle tilhørighet.

I en tid der den digitale, skjermbaserte virkeligheten tar stadig mer av vår oppmerksomhet og tid, er dragningen mot den sanselige verden en form for livsnødvendig opprør. Tre perspektiver fra Østlandsutstillingens kunstnere inviterer til undersøkelser av luktesans, smakssans, språk og mer-enn-menneskelige subjekter innenfor rammene av fremmedgjøring og tilhørighet.

Sansene beriker livene våre, men kan også forføre oss, bedra oss, eller forvirre oss. Å snakke om våre egne opplevelser, for eksempel i forhold til kunst (sansing), er en måte å bearbeide og utvide vår egen forståelse. Samtidig blir vi bevisste andres erfaringer og kan bygge broer mellom våre egne og andres ulike oppfatninger.

Med dette seminaret ønsker vi å la samtidskunst åpne for en felles dialog med utgangspunkt i den enkeltes erfaringer; Hva slags refleksjoner og opplevelser setter de tre kunstnerskapene og verkene deres i gang? Med hjelp av Nansen fredssenter avholdes det en så kalt “Folkedialog” der alle deltakerne på seminaret inviteres til å delta i en samtale som tematisk kretser rundt forholdet mellom sansing, fremmedgjøring og tilhørighet.

Program

Språk: Seminaret vil foregå på norsk og engelsk.

11:30 Velkommen og introduksjon ved Vilde Andrea Brun, Oplandia senter for samtidskunst, og Josephine Lindstrøm, Østlandsutstillingen. 

12:00 – 12:30
Shwan Dler Qaradaki: Kunstnerpresentasjon om verket Duftende bedrag. 

12:30 – 13:00
Sarah Kazmi: Kunstnerpresentasjon om verket Clapping hands on the dastarkhwan by the fjord, fotoinstallasjon.

13:00 –13:45
Lunsj på pakistansk vis.

13:45 – 14:15

Viktor Pedersen: Kunstnerpresentasjon om verket  Du er her hele tiden og Rundt i huset, skulpturer.

De tre kunstnerne er til stede og vil fortelle om bakgrunnen for verkene som vises i Østlandsutstillingen 2025. Hver presentasjon avsluttes med spørsmål fra publikum. 

14:15 – 14:30
Kaffepause.

14:30 – 16.00

Felles samtale (folkedialog). 

Nansen Fredssenter i Lillehammer gjennomfører en tilrettelagt samtale med seminarets deltakere om tematikken sansing, tilhørighet og fremmedgjøring. Fasilitatorer: Jane Bruslund Jensen og Anita Rapp

16:30
Avslutning.

PRAKTISK INFORMASJON

  • Påmelding her
  • Bus: Tur–retur Oslo. Avgang fra Oslo S (utenfor Thon Hotel Opera/taxiholdeplassen, Dronning Eufemias gate 4) kl. 09:00. Retur fra Lillehammer togstasjon kl. 18:00.  Antall plaser: 20
  • Priser: Gratis for Østlandsutstillingens 2025-kunstnere, 100 NOK kunstnere, 200 NOK andre.

BIDRAGSYTERE

Nansen Fredssenter i Lillehammer

Ett av sju freds- og menneskerettighetssentre i Norge som har grunnfinansiering over statsbudsjettet via Kunnskapsdepartementet. Møteplass for dialog og fredelig konfliktløsning. Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred og forsoning.

Shwan Dler Qaradaki, billedkunstner

Shwans kunstneriske praksis fremhever temaer som identitet og multikulturalisme gjennom sitt mangfoldige kunstnerskap. Hans verk Duftende bedrag består av totalt 12 tegninger som viser bilder av eple-, hvitløk- og sennepsblomster. Arbeidene er symboliserende minner fra folkemordet på kurderne i 1988 under Saddams regime. De kjemiske gassene som ble brukt i angrepene, var tilsatt lukter for å lure folk til å inhale dem. Tegningene hedrer Shwans tolv familiemedlemmer som døde i angrepet, og bruker blomster som symboler på både skjønnhet og ødeleggelse. Målet er å utfordre etablerte visuelle mønstre og avdekke en skjult side av voldelige bilder.

Sarah Kazmi, billedkunstner og forfatter

Sarahs tverrfaglige praksis spenner over forskning og visuell produksjon, der hun undersøker forholdet mellom mat, språk og politikk. I sin fotoinstallasjon utforsker Sarah Kazmi vår forståelse av innvandringen fra Pakistan til Norge på 1960- og 70-tallet. Gjennom mat og mattradisjoner som sentralt tema stiller hennes verk spørsmål ved hvordan historien om pakistansk innvandring har blitt erfart, skrevet og formidlet. Kazmi undersøker offentlige arkiver for å forstå arbeidsforhold, fritidsaktiviteter og møtene mellom migranter og det norske samfunnet. I dialog med kilder som Aud Korbøls bok Den kritiske fase og Norsk Folkemuseums arkiv Norsk i går, i dag, i morgen?, kan Kazmis prosjekt beskrives som et «mot-arkiv». Kunstneren søker å åpne eksisterende historier og formulere alternative måter å lese fortiden på.

Viktor Pedersen, billedkunstner

I sin kunstneriske praksis, som beveger seg mellom video, tekst, lyd og skulptur, er han interessert i å nærme seg mer-enn-menneskelige subjekter for å utfordre maktrelasjonen mellom mennesker og annet liv i naturen. Skulpturene Du er her hele tiden og Rundt i huset er laget av silikon og menneskehår, støpt etter ulike støvsugere. Kunstneren finner støv interessant som et bindeledd mellom menneske og miljø. Menneskets opphav sies å stamme fra kosmisk stjernestøv, samtidig som vi kontinuerlig genererer støv gjennom døde hudceller – et naturlig biprodukt av vår eksistens. Pedersen ønsker å oversette denne ideen til skulptur på en poetisk måte, samtidig som han gir ordinære husholdningsobjekter en mer kroppslig kvalitet. Valget falt derfor på pigmentert silikon og menneskehår – materialer som kan vekke sanselige og kroppslige assosiasjoner.