Kinetiske installasjoner med lyd, skulpturelle objekter i tekstil og film er hva du kan se på årets siste utstilling.
Utstillingen åpnes av samfunnsviter Svein Anton Hovde lørdag 7. november kl 14.
Lümpph 2012 Atle Senes Nielsen
Atle Selnes Nielsen lager kinetiske installasjoner med lyd. Stikkord er menneske-maskin, økologi og analog teknologi. Han arbeider rundt krysningspunktene mellom lydkunst, musikk, skulptur og bruker ofte utdatert teknologi, samt andre materialer.Absurd funksjon, der alle deler har sine oppgaver i gjensidige avhengighetsforhold, er en slags regel i en helhet der delene bæres av hverandre som skjøre organkonstellasjoner.
“Flam” som vises på Oppland kunstsenter, er en perkussiv installasjon bestående av blant annet tre replica av sjøfugle-kranier. Disse hakker på tomme hermetikkbokser så det dannes en ujevn perkussiv lydstruktur. Selve ordet Flam blir brukt om en trommeøvelse som består av to enkle slag som spilles av vekslende hender .De to slagene spilles nesten samtidig, og er ment å høres ut som et enkelt slag. Ordet kan også tillegges flere andre betydninger som bedrag, spøk, hån etc. som igjen henspeiler til det eksistensielle og økologiske alvoret som ligger til grunn for arbeidet.
Nielsen var sist aktuell med utstillingen” Komposisjon for tre lunger” i Kunstnerforbundet i 2014 og gruppeutstilling med kinetisk kunst i Trafo Kunsthall 2015.
Siri Bergqvam arbeider i hovedsak med skulptur og installasjon der tekstil er hovedmateriale. Hun bruker ulike teknikker som håndsøm, digitalt broderi, trykk, farging og hekling. Det hverdagslige og trivielle fra vår materielle kultur, er grunnlaget når hun syr sine mer eller mindre surrealistiske univers og gir tingene en ny og felles uniformitet. En myk parallell verden med humoristiske tilsnitt i sine fortellinger om samtiden.
I utstillingen vil hun gripe fatt i menneskets overdrevne avhengighet av teknologi. Fra den allesteds nærværende teknologien til den mer eksplisitte sammensmeltningen mellom teknologi og mennerske, som kunstige implantater for å holde kroppen i live. I vår tids forfengelige verden der målet tilsynelatende er å trenere ut det naturlige menneskelige forfall der en person kan ha et menneskelig ytre, men et syntetisk indre. Hun spør seg hvor grensen går for det menneskelige, hvis det er maskinen som som pumper blodet rundt i den organiske kroppen. Et fenomen som også er et spørsmål om udødelighet.
Bergqvam har de siste årene deltatt på en rekke kollektivutstillinger . Blant annet tekstiltriennalen i Lodz,Polen,
Høstutstillingen 2013 og Ege Art festival Izmir, Tyrkia. Hun har også hatt flere separatutstillinger; SOFT galleri i Oslo, Kunstbanken Hedmark kunstsenter, Haugesund Billedgalleri og skal ha separatutstilling i Sandefjord kunstforening i 2016.
Se hjemmesiden til Bergqvam og Nielsen for mer informasjon: http://www.siriogatle.no
Vanitas Femina
Siri Bergqvam
Glasskuben
I Glasskuben vises tre videoer av Jannecke Lønne Christiansen.Disse er laget i løpet av en ti års periode, total lengde ca 30 minutter. «En sommerdag…» 2015. «Evigheten nå» 2013 og «Hviskeleken» 2010.
Flere av filmene har støtte fra Kulturrådet og Østnorsk filmsenter og er vist på utstillinger og festivaler.
Videoene er en forlengelse av hennes kunstneriske praksis, der foto og maleri krysses til montasjer, der historiene som fortelles er åpne og tvetydige.
I videoene er lyd og musikkbildet en vital og viktig del av klippen. Til «En sommerdag» er musikken spesialkomponert av Anders Lønne Grønseth og er støttet av Norsk Komponistforbund.
Tematisk så kretser videoene rundt aspekter ved hvordan vi erfarer virkeligheten, hvordan natur er i oss og rundt oss og hvordan vi interagerer med den og med hverandre.
Jannecke Lønne Christiansen er billekunstner født i Oslo, men bosatt på Lillehammer siden 1992. Hun arbeider med maleri, foto, video og stedsspesifikk kunst. Hun har en bred utstillingspraksis med prosjekter og separatutstillinger både i inn og utland.
Mer om kunstneren : www.jlcart.no
Stillbilde av Petter Nielsen
