HANDLINGSREGLER/ RULES OF ACTION

Medvirkende kunstnere: Marit Arnekleiv, Patrick Huse, Toril Johannessen, Lars Korff Lofthus, Jørgen Larsson, Jannecke Lønne Christiansen, Anngjerd Rustand, Anna Widén

Kuratert av Synnøve Vik

Maihaugen 05.11.2011 – 26.02.2012

Våre inntrykk av og idéer om landskapet konstituerer grunnleggende regler – mulighetsbetingelser – for våre handlinger. I dagens politiske situasjon er verken den eksisterende realitet eller de foreliggende løsningsforslag noe vi kan slå oss til ro med. Det samme kan sies om våre utopiske og dystopiske forestillinger om landskapet. I hvilken grad er vårt blikk på landskap politisk, sosialt og kulturelt betinget, og bestemt av fordommer, klisjeer, og forestillinger? Hvordan former landskapets fremtreden vårt verdenssyn? Hvordan definerer samtidskunsten landskap, og hvilke landskap snakker vi om?

Utstillingstittelen, Handlingsregler, refererer til regelen for bruk av avkastningen fra Statens Pensjonsfond utland, tidligere kalt Oljefondet. Regelen er et forsøk på å fordele overskuddet av oljealderen til de kommende generasjoner, en oljealder som preges av tidligere uant økonomisk vekst og et landskap i radikal endring. Utstillingen Handlingsregler er ikke en illustrasjon av verken den norske gullalderens medalje eller dens bakside. Handlingsregler er derimot et forsøk på å aktualisere landskapsbegrepet relevans, ved å undersøke landskap som en prosess hvor sosiale og individuelle identiteter blir formet, og hvor økonomisk- og politisk motiverte handlinger påvirker våre omgivelser både i dag og i fremtiden.

 

Teser om landskap

  1. Landskap er ikke en kunstsjanger, men et medium.
  2. Landskap er et medium for utveksling mellom det menneskelige og det naturlige, selvet og de andre. I den forstand likner det på penger; tilsynelatende poengløse, men likevel med potensiale for en ubegrenset verdi.
  3. I likhet med pengene er landskap en sosial hieroglyf som skjuler det virkelige verdigrunnlaget. Dette skjer ved å gjøre dets konvensjoner naturlige og dets natur konvensjonell.
  4. Landskap er en naturlig scene som kulturen har omskapt. Det er et rom som på en gang er presentert og representert. Landskapets rom er både betydningsbærende og betydningsfullt, både en ramme og rammens innhold, både et virkelig sted og dette stedets pappkulisser, både en pakke og innholdet i pakken.
  5. Landskap er et medium som finnes i alle kulturer.
  6. Landskap er en spesiell historisk formasjon forbundet med den europeiske imperialismen.
  7. Tese 5 og 6 motsier ikke hverandre.
  8. Landskap er et uttømt medium, ikke lenger mulig å bruke som kunstnerisk uttrykk. I likhet med livet er landskap kjedelig; men vi må ikke si det.
  9. Landskap som det blir henvist til i tese 8 er det samme som i tese 6.

 

(W.J.T. Mitchell: Landscape and Power, 2002)

 

Opplandsutstillingen er støttet av Oppland Fylkeskommune, Norsk Kulturråd, og Fritt Ord.