Katalog for Opplandsutstillingen 2011: Handlingsregler – Landskap i norsk samtidskunst er skrevet av kurator Synnøve Vik og designet av Grandpeople ved Magnus Helgesen.

Medvirkende kunstnere: Marit Arnekleiv, Patrick Huse, Toril Johannessen, Lars Korff Lofthus, Jørgen Larsson, Jannecke Lønne Christiansen, Anngjerd Rustand og Anna Widén.

Katalog kan bestilles til kr 95,- via post@kunstopp.no, eller lastes ned i pdf her  Katalog Opplandsutstillingen

”DEBRIS” et kunstprosjekt, i elv, ved isbre. Kunstner: Egil Martin Kurdøl Lillehammer kr  50 000

” Et tverrfaglig prosjekt med skulptur og lyd” Kunstnere: Arne Henry Skullerud og Ansgar Ole Olsen  kr 60 000

”MOMBI 2012” – Arkitektur/kunstLAB og utendørsarrangement på MADSTUNKunstnere: Jon Balke og Tone Myskja kr 40 000

Det siste  av prosjektene som ble innstilt, er foreløpig ikke avklart for gjennomføring.

 DEBRIS

Dette kunstprosjektet foregår  ved Leirbreen i jotunheimen.

DEBRIS: Ruin. Rester av noe som er ødelagt av naturkatastrofer- Det som er tilbake etter å ha vært i naturkreftenepvold – brekalving – Skred – sammenstyrtet fjellmasse.

Kunstneren skal montere et paraplyobjekt i stål som blir liggende sårbar og ubeskyttet vendt mot enden av Leirebreen.

Kurdøl sier:

” MITT HOVEDANIGGENDE MED PROSJEKTET ER FØRST OG FREMST DEN REINE FYSISKE, VISUELLE SITUASJONEN. paraplyobjektet blir liggende sårbart og ubeskyttet – åpen – omvendt, med åpningen vendt mot enden av en isbre.

Paraplyen er et lett og sårbart beskyttelsesredskap ( som også innehar et interessant dynamisk og estetisk form). Den brukes for å hindre naturkreftene i å gjøre ” skade ” på oss, først og fremst hindre oss i å bli våte eller brent av solen. Paraplyen er en beskyttende membran mellom mennesket og naturen. Jeg vil at DEBRIS griper tak i det urgamle spenningsforholdet mellom natur og mennesket. Mellom kontroll og avhengihet. Mellom balanse og utnyttelse. Mellom værende en del av og adskilt fra.”

Ved leirbreen - arbeide igang

MOMBI 2012

MOMBI 2012 er en arkitektur-og kunstlab, et møtepunkt mellom kunst, miljøteknologi og arkitektur og et utendørsarrangement på den gamle boplassen Madsstuen i Søndre Land kommune.Prosjektet er et samarbeid mellom arkitekter, lokale tradisjonshåndverkere, kunstnere og studenter der musiker Jon Balke og Billedkunstner Tone Myskja er prosjektansvarlig.

Byggeprosjektene skal ta utgangspunkt i behovet for et fredelig sted, der man kan være fri, slappe av , sove middagslur langt fra ansvar, praktiske gjøremål og krav. De vil også eksperimentere med materialer, utforming og byggeteknikker. AHO( Arkitekthøyskolen i Oslo ,KHIO( Kunsthøyskolen i Oslo) , og HIG ( Høyskolen i Gjøvik, avdeling for teknologi) er involvert i prosjektet.

Prosjektene vil presenteres i et utendørsarrangement der inviterte kunstnere skal lage verk i relasjon til enhetene fra MOMBILABen.

Hjemmeside: www.madstun.no

Kunstprosjekt med skulptur og lyd med musiker/ perkusjonist Arne Henry Skullerud og metallkunstner Ansgar Ole Olsen.

Kunstprosjektet går over 11 dager og skal ende i to forestillinger på Kapp Mjølkefabrikk  Øster Toten,under Konsertvikua 2012.  De planlegger å lage 5 -7 skulpturer i ulike metaller/ glass/ tre og  porselen som skaper et visuelt språk og hvor lydbilde forsterker og gjenspeiler opplevelsen/ karakteren av skulpturene. Musiker og kunstner vi jobbe tett sammen for å integrere det visuelle uttrykk og lyd, for å få frem ulike stemninger og tilstander.

Hjemmeside: www.ansgaro.no

Kunstprosjektene vil bli nærmere presentert etter hvert som de gjennomføres.

Les mer her:

http://kunstopp.no/2011/10/25/opplandsutstillingen-2011-handlingsregler/

http://www.gd.no/kultur/article5796688.ece

http://www.gd.no/bildeserier/article5796701.ece

besøk oss på facebook http://www.facebook.com/event.php?eid=277613072272301

Maihaugen 05.11.2011-  26.02.2012

Medvirkende kunstnere: Marit Arnekleiv, Patrick Huse, Toril Johannessen, Lars Korff Lofthus, Jørgen Larsson, Jannecke Lønne Christiansen, Anngjerd Rustand og Anna Widén

Kuratert av Synnøve Vik

Våre inntrykk av og idéer om landskapet konstituerer grunnleggende regler , mulighetsbetingelser for våre handlinger. I dagens politiske situasjon er verken den eksisterende realitet eller de foreliggende løsningsforslag noe vi kan slå oss til ro med. Det samme kan sies om våre utopiske og dystopiske forestillinger om landskapet.I hvilken grad er vårt blikk på landskap politisk, sosialt og kulturelt betinget, og bestemt av fordommer, klisjeer, og forestillinger? Hvordan former landskapets fremtreden vårt verdenssyn? Hvilke landskap handler vi i? Hvilken makt ligger i landskap, og hvilken makt ligger i våre handlinger?

Utdrag fra "Det handler ikke om flukt", av Anngjerd Rustand 2011

Utstillingstittelen, Handlingsregler, refererer til regelen for bruk av avkastningen fra Statens Pensjonsfond utland, tidligere kalt Oljefondet. Regelen er et forsøk på å fordele overskuddet av oljealderen til de kommende generasjoner, en oljealder som preges av tidligere uant økonomisk vekst og et landskap i radikal endring. Utstillingen Handlingsregler er ikke en illustrasjon av verken den norske gullalderens medalje eller dens bakside. Handlingsregler er derimot et forsøk på å aktualisere landskapsbegrepet relevans, ved å undersøke landskap som en prosess hvor sosiale og individuelle identiteter blir formet, og hvor økonomisk- og politisk motiverte handlinger påvirker våre omgivelser både i dag og i fremtiden.

Haugen sier: ” For det første er vi opptatt av rollen filmmediet spiller når det gjelder konstruksjoner og definisjoner av folk, typer, steder og identiteter. Filmer og tv- serier kan oppfattes som diskursive praksiser, som flater for produksjon og distribusjon av ideer og tenkemåter. De kan åpne for meningsdannelse, men også sementere forestillinger om det virkelige. Prosjektets fokus er rette mot amerikansk underholdningsfilm. Ikke bare fordi denne utgjør en viktig del av vår egen oppvekst og hverdag, men også fordi denne, forstått som kulturindustri, kan sies å være den fremste globale distributør, ikke bare av glimrende underholdning, men på samme tid av stereotype forestillinger av folk og steder.”

Strangers in paradise er støttet med kr 50 000 av KUNSTGJØDSELmidler.

Kunstfestivalen Wunderbaum Wanderlust Wunderkammer inneholder både utstillinger, performance og konserter.Kunstprosjektene vil være i samspill med bygningene, naturen og historien i Harpefoss og det er et  spennende program de har å tilby.

Prosjektansvarlige er kunstnerne  Eivind Slettemeås og Anna Gudmundsdottir, som bor og arbeider på stedet.

Festivalen er det fjerde KUNSTGJØDSELprosjektet som gjennomføres i 2011 og fikk kr 50 000 i støtte fra KIO.

WunderbaumWanderlustWunderkammer –WWW-   er møte med lokale, episodiske og episke manifestasjoner av historie og topografi – med luft og mytiske understrømmer – mønstre som er sammenvokst mellom lek med historien – performance – folkemusikk – museologi – enterpernørskap – kulturminner og det innadvedte.

WWW representere fordelingen i en tredelt utgreining. Wunderbaum som det lokale og mobile perspektivet, det eviggrønne bakspeilet. Wanderlust – utferdstrang, urbane legender og oppmuntringen til å følge etter. Wunderkammer er nysgjerrighetens kabinett. Den mistenkelige, men entusiastisk slektningen av kunstinstitusjonen. Mens verkene er laget spesielt for stedet, vil de utvide seg og iscenesette sine omgivelser på uventede måter.

Kunstnere

DAUGHTERS OF VALHALLA

Daughters of Valhalla er et prosjekt av Monica Winther og Kjersti Vetterstad. Utgangspunktet for prosjektet er Völuspá; (Volvens spådom) det første og mest kjente av de gamle norrøne gudediktene. Ekte Norsk Kulturformidlings guidede reise gjennom Gudbrandsdalen lar deg skape dine egne opplevelser, en personlig reise og en særegen ferie.

VICTORIA PHIL LIND

Hestene i Szydlowiec bearbeider traumet som en sanselig erfaring i livet og i kunsten. Arbeidet berører hvordan historieframstilling og fortellerkunst står i gjensidig avhengighetsforhold til hverandre og hvordan samspill mellom språk, minne og glemsel former individuell virkelighetsoppfatning og kollektiv bevissthet.Uten konkret referanse til jødeutryddelsen som fant sted i den polske byen Szydlowiec, der 75 prosent av den lille befolkningen på 25 000 ble drept, er Victoria Pihl Linds videoarbeid en fortettet fortelling om et fravær, om det som mangler i språket og mellom menneskene. Utydelighet og stillhet om en hendelse kan være en konstruksjon, et virkemiddel for å undertrykke sannheten om en forbrytelse, og på denne måten beholde kontroll over historieframstillingen og reelle forhold.

STEINAR HAGA KRISTENSEN OG KAREN ELLIOT   Ballast Harpefoss spelet .Haga Kristensen og Elliot jobber med telepati og samhandling som kunstnerisk metode. De utforsker kunstrommets likhetslogikk og perspektiv psykose med utgangspunkt i motivet ” syk profet”.

AIPOTU

Flyvning 2647 henter inspirasjon fra Anders Mehlum (1848-1942), omreisende redaktør i Valdres og Hallingdal som i en årrekke utgav bladet Nu med lokale nyheter. Mehlum overnattet gjerne der han dro og avisen var krydret med sett-og-hørt observasjoner fra reisene. I Mehlums ånd vil kunstnergruppen aiPotu (Anders Kjellesvik og Andreas Siqueland) gjøre en reise til Harpefoss Hotell der de ankommer luftveien. Med seg i bagasjen har de aviser og nybrygget jomfruøl

LIV BUGGE

Liv Bugge presenterer et verk som baserer seg på oppfattelsen av fenomenet magi som en ‘primitiv’egenskap som kan oppstå i mennesket som lever i kontakt med naturen. Forestillingen om at magi tilhører det ‘primitive’ kan synes å ha sterk tilknytning til det kapitalistiske systemet, der skillet mellom kropp og sjel er en forutsetning for produksjon og akkumulasjon av kapital; kroppen som arbeideren og sjelen som kapitalisten, mens det i magien ikke finnes noe skille mellom disse. Verket er inspirert av den synske healeren Marcello Haugen (1878-1967) og hans forankring til steder i Gudbrandsdalen. Verket tar fysisk utgangspunkt i hytta Sameti, et byggverk reist av Marcello Haugen i 1915 på fjelltoppen Thokampen. Sameti er sanskrit for ‘jeg tørster’. Verket inkluderer en video som omhandler en pilegrimsferd til Sameti, der stedets mulige spirituelle og symbolske funksjoner som maskulin fetisj undersøkes; fjelltoppen, tørsten, ensomheten, mennesket mot naturen og nærhet til det guddommelige og det føydale.

ANDERS DAHL MONSEN

Til WWW vil Anders Dahl Monsen produsere et lanskapsbasert verk med utgangspunkt i Harpefossjuvet nedenfor Harpefoss Hotell. Meteoritt og Meteoritt II er to tidligere arbeider som peker frem mot dette prosjektet, der den skulpturelle fremstillingen forteller om det uforutsigbare, men også monumentale i ødeleggelsen.Naturkatastrofer er ofte utgangspunkt i arbeidene som spiller på det spektakulære i katastrofens form. Jordskjelv, meteoritter, steinras eller annen ødeleggelse blir gjort til dekor av jordoverflaten og brukt som materiale for en kunstnerisk utprøvning. På samme måte som J. M. W. Turner malte naturens storstilte humør, tar arbeidene tak i naturens sublime karakter. Samtidig kommenterer de naturkatastrofens overskridende makt og knytter an til vår egen sårbare situasjon.

Tekster er hentet fra Harpefoss hotell sin hjemmeside

Konserter

1. juli kan du også høre kultbandet De Press, Andrej Nebb som spiller gammelt og nytt fra Holy Toy,s høydepunkter og innspillinger med Tor Jonssons tekster.

For mer informasjon om festivalen, utstillinger og konserter : www.harpefosshotell.no

Åpningstider:

1. juli – 14. august ,  fredag – søndag 12 – 18.

Prosjektet skal gjennomføres i en v Ringebu Miljøservice´s industrihaller og alt 30 tonn leire vil gå med i dette prosjektet!

Et psykologisk eksperiment.

Om man stenger inne ulike personer, med helt ulike dialoger med leiren, plassert i en situasjon helt ulik kjente og vante omgivelser, og som på hver sin måte må forsøke å forstå den situasjon de er i : hvordan kommer disse til å påvirke/ forholde seg til rommet, leiren og hverandre?

Kunstnerne ønsker å  utfordre seg selv til å klare å beherske ukalkulerte sider ved seg selv i en situasjon hvor alt kjent er pulverisert og det ikke finnes referanser. Form og psykologi blir ett, og de fysiske verkene er reelle erfaringer.Materialkunnskap, erfaringer og muligheter vil lagre seg. Alt man foretar seg vil sette spor i leiren. Kunstnerne vil ikke bruke vanlig verktøy i bearbeidelsen av leiren; kun sin egen kropp.

Tidligere stedsspesifikke prosjekter

Torbjørn Kvasbø har deltatt på  lignende prosjekter tidligere.Kalmar i Sverige 1997, der han var produsent og arrangør av et utendørs nordisk leireskulptur – prosjekt, Australia i 1995 –  ” Clay – Sculpt Gulong” og England  2009 i Marl Hole som er Europas største åpne leiretak. Se video fra Marle Hole her:

Filmproduksjon

Den hollandske filmskaperen Marlou van den Berge vil lage lage en film som vil formidle prosjektet ut til publikum. Filmen er et eget kunstnerisk prosjekt og vil bli vist på filmfestivaler i mange land.

Resultatet av prosjektet vil være åpent for publikum etter at det er avsluttet.

Prosjektet er støttet av KUNSTGJØDSELMIDLER,Norske Kunsthåndverkere, Norsk Kulturråd og Gudbrandsdal Energi.

KIO ønsker lykke til med prosjektet!

Åpent for publikum søndag 19.juni kl 12 – 18.

Veibeskrivelse: Kjør E6 til Frya, Rv27 mot Venabygd snautt 1 km, Slettavegen (til høyre) ca. 2 km til utstillingen hos Miljøservice( høyre side av veien), tydelig verkstedområde.

Kunstnernes hjemmesider:

http://www.kvasbo.com/

http://www.alexandra-engelfriet.nl/projects.php

http://www.koesterholst.com/projektindhold.html

INVITASJON til kunstnerisk speed-dating

" Rød fugl " av Liv Blåvarp

På Lillehammer Læringssenter kan man nå se kunstprosjektet til Liv Blåvarp fra Østre Toten.

Hun har laget to verk, ” Rød fugl” og ” Mors armer” begge i tre.

Rød fugl er et frihetssymbol for multikulturellt fellesskap.

Sum til kunstprosjekt: kr 174 800

Byggherre: Lillehammer Kommune

Kunstutvalget har bestått av:

Kunstkonsulent: Ansgar Ole Olsen

Lillehammer kommune: Svein Hole

Arkitekt: Arne Thorsrud

Brukerrepresentant: Åse Skinstad Lorentzen

Elevrepresentant: Najah Indhabir Farrah

Kunstverkene er blitt godt mottatt av skolens elever og ansatte.

" Mors armer " av Liv Blåvarp

Fuglesko av Christian Bermudez

I sommer kan man se KUNSTGJØDSELPROSJEKTET Borettslaget Fuglesko av Christian Bermudez i Lillehammer by.

Borettslaget Fuglesko er et kunstprosjekt som tar utgangspunkt i tradisjonen shoefiti , der man knyter sammen skolisser og slenger opp sko over strømkabler og trær. Bildekunstner Christian Bermudez er opptatt av fugler og kom på idéen med å lage fuglekasser som ser ut som sko, og henge de på utvalgte steder i Lillehammer.

Med Borettslaget Fuglesko vil kunstneren forsøke å skape en diskusjon rundt urban planlegging og landskap, og hvordan mennesket tilnærmer seg byen og naturen. Er sko som henger visuelt støy eller kan det også si noe om hvilken type by vi ønsker å skape rundt oss?Bermudez er i første omgang spent på om fuglene vil bosette seg i fugleskoene. Han håper også på reaksjoner fra folk som bor i området. Ved sportsplassen, der det henger et par fugleskoe, er det mye ungdom. De har så langt vært veldig positive og er nysgjerrige på hva dette er. Kanskje vi vil se flere sko hengende rundt i Lillehammers kabler og trær?

I mai er kunstneren ute med Den kulturelle skolesekken i Lillehammer. Elever fra 5.-7.trinn inviteres til å utforske og samtale omkring kunstprosjektet. Temaer som blir tatt opp er alt fra hvordan fuglekassene er laget, hvorfor reiser fuglene så langt, hvor kommer de fra,vil andre fugler jage dem bort og er dette kunst?

Borettslaget Fuglesko fikk kr 30 000 fra KIO og kr 20 000 fra Norsk Kulturråd. I tillegg har kunstneren laget en DKS-produksjon som går over en måned. Dett er helt i tråd med KIO sine intensjoner og tanker om hva KUNSTGJØDSEL skal være. Man får støtte fra flere hold, slik at det i det store og hele blir økonomisk interessant. Det må også nevnes at Eidsiva Energi har stilt lift og bemanning for montering uten kostnader.

Bermudez sier i et tidligere intervju med Heidi Eriksen/ KIO: ” Tildeling av midler gjør at mitt prosjekt kan gjennomføres. Dette prosjektet har jeg lenge hatt lyst til å gjøre, men det har ikke vært mulig. Det er veldig bra at KIO satser på KUNSTGJØDSEL. Alt bør ikke skje i Oslo. Oppland kan bli et sted hvor man kan teste ut kunstneriske idéer og konsepter. Det gir kunstneriske bevegelser”.

Har du lyst til å ta fugleskoene i nærmere betraktning, finner du demi Weidemannsgate og ved Ekrom skole.