arnekleiv_plakat

Velkommen til utstillingsåpninger ved Oppland Kunstsenter, lørdag 9. mai klokken 14!

Koronaens slør letter. Det er en stor glede å igjen kunne åpne dørene, om enn med enkelte restriksjoner!* Publikum ønskes velkommen til de regisserte bevegelsene av gjennomskinnelige tekstiler, til hinner og kontaktflater i Marit Arnekleiv sin utstilling Samleren og radioamatøren. Inne i Glasskuben viser Martin Sæther  utstillingen Rute, avstøpninger i pappmasjé laget av ubeskrevet avispapir og gamle servietter.

Dokumentasjon av begge utstillingene kan sees på Oppland kunstsenter sitt nye nettgalleri: https://opplandkunstsenter.no

* Maks 50 personer av gangen, holde én meters avstand, håndsprit ved inngangen, notere navn og telefonnummer for eventuell smittesporing.

 

Samleren og radioamatøren av Marit Arnekleiv, 9.5.-14.6.2020

Marit Arnekleiv (f. 1957) bor og arbeider på Tretten i Gudbrandsdalen, er utdannet ved Statens håndverk- og kunstindustriskole, og er en av regionens veletablerte kunstnere. Relasjonen til stedet er viktig i Arnekleivs kunstpraksis, som spenner fra interaksjon i natur og offentlige rom til skulptur og fotografi. I mange av hennes prosjekter er verket direkte knyttet til det spesifikke stedet som er utgangspunktet for arbeidet. I andre tilfeller bringer hun den stedsspesifikke historien inn i et annet visningsmiljø. Denne forflytningen gjør Arnekleiv også i Samleren, Arken og Radioamatøren, et tredelt prosjekt der Samleren og radioamatøren vises på Oppland Kunstsenter og Arken presenteres på Harpefoss Hotell 19.09.-17.10.2020.

I prosjektene Samleren og radioamatøren tar Arnekleiv utgangspunkt i en radiosamling etter sin onkel Asbjørn Simengård fra Tretten,og radioamatørmiljøet som vokste frem etter 2. Verdenskrig. Arken er basert på fortellinger om en eneboer som bodde i en improvisert hytte langt inne i Ringebufjellet, mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen på 1930-tallet. Et fellestrekk for prosjektets tre deler er stemmen; stemmen fra andre siden av jordkloden som når deg via radiobølger, onkelens fortellerstemme, eller radiostemmen gjennom duken i etterkrigstidens designede apparat. Ord som hinne og kontaktflate er relevante både i installasjonen som vises i galleriet, og i en serie fotografier av høyttalerduker fra gamle radioer. 

Arbeidsprosessen min har likheter fra ett prosjekt til det neste, og ofte er det et miljø eller et konkret sted som gir startpunktet. Et viktig ledd i prosessen er å gå tilbake til kildene. I Samleren, Arken og Radioamatøren er det onkelen min som både ved sin historiefortelling og ved selve livet han levde, gir næring til hvordan prosjektet utvikler seg. Jeg har også hatt stor nytte av å lese Walter Benjamin og tekster skrevet om Benjamins tenkning. Han skriver et sted i Passasjeverket: ”Metoden i dette arbeidet: litterær montasje. Jeg har ikke noe å si. Bare å vise. Jeg vil ikke tuske til meg noe verdifullt og jeg vil ikke forsyne meg av åndfulle formuleringer. Men fillene, avfallet: dette vil jeg ikke gjøre til en del av inventaret, men tvert imot la det komme til sin rett på den eneste mulige måten: å anvende dem.”

– Marit Arnekleiv, sitat fra publikasjonen Samleren, Arken og Radioamatøren

Utstillingen har mottatt tilskudd fra Kulturrådet, Bildende Kunstneres Hjelpefond, Regionale prosjektmidler for visuell kunst/KIN, Innlandet fylkeskommune.

Se utdrag fra boka på ISSUU

http://www.arnekleiv.no

 

saether_plakat

 

Rute av Martin Sæther 9. mai-14. juni 2020

 

Martin Sæther (f. 1986) er oppvokst i Heidal i Gudbrandsdalen og har utdanning fra Kunstakademiene i Oslo, Wien og Trondheim. Sæther sin praksis er preget av tidkrevende håndverk, uttesting av materialer og utvikling av nye teknikker, og gjenspeiler en interesse for gjenbruk og kretsløp. I sine skulpturelle arbeider bearbeider han et anonymt formspråk, og setter glemte eller oversette gjenstander og motiver i forgrunnen.

Verkene som blir vist ved Oppland Kunstsenter har blitt til gjennom støpe-teknikker med mange trinn og faser der han har arbeidet med pappmaché, akrylgips, akrylmaling og MDF. De to svarte papirarbeidene er laget med oppklipte svarte servietter som er støpt inn i pappmachéflak og viser blant annet flere sirkler som kan minne om solformørkelser. Et annet bilde viser en misfornøyd sol på en overskyet himmel. I arbeidene kan man finne flere rutenett og sirkler, strukturer som minner om gammel og slitt strietapet, samt organiske tegninger av frø og nøtter.

Formmessig går verkenes rutenett og sirkler i direkte dialog med rommet de vises i. En av kvalitetene ved Sæthers arbeider er nettopp denne glidende overgangen mellom verk og virkelighet, mellom skulptur, readymade og objekter og arkitektur som i utgangspunktet ikke er tenkt som kunst. Et viktig tema for Sæther er forholdet mellom håndverk og nyere industriell produksjon – eller tradisjon og modernitet. Han er opptatt av møtepunkter mellom et personlig og et upersonlig uttrykk, og arbeidene hans diskuterer ofte spørsmål knyttet til kunstnerisk autentisitet og originalitet. Det kunstneriske uttrykket gir assosiasjoner til en samtidig visuell kultur, der man kan gjenkjenne logoer, piktogrammer og annen industriell og grafisk design. Samtidig har de en forankring i kunsthistorien – spesielt med enkelte trekk fra modernismens formspråk og ideer.